Kai
Etter manus av Kåre Steinbru.
Historikken til kaien fra ca.1900, til dags dato.
Kaien ble murt opp av store steinblokker ca. 1910, av Ole Olsen fra Stange i Oppland. ( Han var jernbaneslusk, og kom til Vega fra Narvik, hvor han var med under byggingen av Ofotbanen. På Vega ble han gift med Mathilde Hansdt. fra Kjærrhaugen, Holand. De bodde på Hopsbakken, Næss, hvor huset ennå står). Den murte kaien står den dag i dag, som da Ole forlot den. Om det var tredekke på kaien denne tiden er jeg ikke sikker på. Det kan også være at det var et trekai på plassen først, for Qvale drev handel på Kirkøy fra ca. 1870 til 1914 ( han gikk da konkurs – og Didrik Pedersen overtok ), og tørket ganske sikkert sin kleppfisk på Dragan ( plassen sørøst for kaien, som stort sett består av berg ). Han fikk også oppsatt et hus ved kaien, hvor saltfisken ble oppbevart. Den tømrede delen av bygget var tidligere brukt som stabbur på Neshaugen. Huset har alltid blitt kalt for ”Feskhuset”, og er nå resturert, og i mitt eie.
Etter at Qvale gikk konkurs 1914, overtok sønnen Christian Qvale en del av eiendommen ( mor til Henry Johansen – Ingebjørg Johansen eier i dag denne parten ), og fortsatte med å handle med fisk. Han fikk blant annet satt opp to brygger, ishus og dam, og drev stedet til sin død 1935. Hvor lenge han drev med kleppfisk er jeg ikke sikker på.
Etter at foreldrene til Henry Johansen overtok stedet ( 1947 ), ble det tidligere saltfisklageret leid bort til Arthur Ronland, som brukte huset som lager for guano. Det var på denne tiden et lite trekai utenfor lageret, men dette ble siden revet.
Fra ca.1975, ble den vestre delen av den murte kaien, leid av Kåre Johansen, som trengte en plass for sine fraktebåter. Han bygde kaien opp ( trevirke ), og litt ut, slik vi kjenner det frem til startet av vår ”fornyelse”. Etter at det ble slutt med fraktebåtene ( Kjell Johansen drev en tid etter faren ), leide dykkerklubben plassen en tid. De flikket en del på kaien, der de hadde klubbåten ”Nordstjernen” liggende, til denne ble solgt 1999. Etter dette tok forfallet overhånd, og for få år siden tok Kjell Johansen vare på det han hadde bruk for, og resten ble ryddet av meg. Det skulle være det hele. Kaien er nå – som det fremgår av brevet – delvis gjenoppbygd – og står som den står.
Kåre Steinbru.
Kirkøy ??.05.2008.
Vega kommune Teknisk etat / Rune Kristiansen Gladstad 8980 Vega.
Orientering om ombygging / fornying av kai på plassen der det i over 100 år har vært kai.
Det skal ikke gjøres noen lang historie med unnskyldninger for at ting er gjort feil, men vi startet i ”god tro”. En kai med et råttent dekke stod der til forfall, og Henry Johansen trengte en plass å legge sjarken under dårlig vær. Plassen ved hans kai var etter hvert blitt noe vanskelig p.g.a. at han hadde fått ”selskap” av en seilbåt ved nabokaien ( får baugen helt i hekken på denne ), så han tenkte han kunne få løst problemet med å fornye den gamle kaien som alt var der. Siden det ikke er noe ”lettarbeid” å bygge kai alene, ble det til at han snakket med Kåre Steinbru – som hadde tomt med sjøhus ved siden av – om hjelp. De ble da enige om at de kune bygge kaien sammen, og slik dra nytte av å være to om prosjektet. Mellom den gamle trekaien, som stod, og frem til Kåre Steinbrus` tomt, ver det et mellomrom på ca. 5 m, men det ble det ble bestemt å bygge kaien i ett. Det falt ikke Kåre Steinbru inn at han ikke kunne bygge kai foran sin egen brygge, all den tid det hadde vært kai før, og den murte kaien alt lå der. En annen ting som også kom inn i bilde er den fokusering på mangel på kaiplass for besøkende båter på sommerstid. Dette problemet blir jevnlig tatt opp på alle møter, og vi tenkte at vi kunne yte et bidrag i denne forbindelse, ikke minst når en tenker på avviklingen av kyststevnet som skal holdes på Vega neste år. Kaien er derfor tenkt leid ut til ”trengende” på sommerstid, men da helst etter midten av juni, da gåsefamiliene fra Hildholmen ( øya rett over sundet ) er ferdig med ”beitingen” på ”fastlandet”. Kanskje blir kaien også bortleid som lagerplass for større seilbåter gjennom vinteren, om behov for dette skulle være tilstede.
Så gjenstår det bare å håpe på en ”human behandling”, og at alt ordner seg uten alt for store vansker.
Henry Johansen Kåre Steinbru.